Ordliste > u > undring
undring
Substantiv i ubestemt form, entall.
Dette er en undring jeg aldri har fått svar på.
Jeg følte en stor undring over det nye landskapet.
Substantiv
Grunnform: undring
- undring (ubestemt entall)
- undringa (bestemt entall)
- undringen (bestemt entall)
- undringer (ubestemt flertall)
- undringene (bestemt flertall)
- En tilstand av nysgjerrighet og undring; en følelse av å være forundret eller forbløffet over noe.
Barna var fulle av undringene over den nye teknologien.
Dette er en stor undringa for meg.
Dette er en undring jeg aldri har fått svar på.
Han hadde mange undringer om hvordan verden fungerte.
Hun hadde mange undringene etter å ha lest boken.
Hun var i en tilstand av undringen over det hun hadde sett.
Jeg følte en stor undring over det nye landskapet.
Jeg har mange undringer om livet.
