
unisone
Substantiv i ubestemt form, entall.
De sang i unisone.
Substantiv
Grunnform: unisone
- Unisone refererer til en tilstand eller handling der noe skjer i samsvar eller med enhetlig stemme. Det kan anvendes i musikk, der flere instrumenter eller stemmer spiller eller synger samme tone samtidig.
De sang i unisone.
De spilte flere unisoner.
Unisonen var vakkert.
Unisonene var imponerende.