Substantiv i bestemt form, entall.
Unitaren avviste treenigheten.
Unitaren er en person som er medlem av en unitarisk kirke.
Unitaren tror på én Gud.
Unitarien tror på én Gud.
Substantiv
Grunnform: unitar
De er unitarer.
En unitar er en person som tror på en gud.
En unitar tror på én Gud.
Han er unitar.
Unitaren avviste treenigheten.
Unitaren er en person som er medlem av en unitarisk kirke.
Unitaren tror på én Gud.
Unitarene ble forfulgt i middelalderen.
Unitarene er en gruppe mennesker som deler samme interesse.
Unitarene samles i kirken.
Unitarer er mennesker som tror på en gud.
Unitarien tror på én Gud.
Unitariene tror på én Gud.
Unitarier følger en monoteistisk tro.
Unitariere tror på én Gud.