Ordliste > u > unnskyldning
unnskyldning
Substantiv i ubestemt form, entall.
En unnskyldning kan være nok til å fikse et problem.
Han ga en unnskyldning.
Substantiv
Grunnform: unnskyldning
- unnskyldning (ubestemt entall)
- unnskyldningen (bestemt entall)
- unnskyldninger (ubestemt flertall)
- unnskyldningene (bestemt flertall)
- En unnskyldning er noe som brukes for å be om tilgivelse eller forklare hvorfor noe har skjedd. Det kan være en måte å fikse et problem eller å bedre et forhold.
Det finnes mange unnskyldninger for hvorfor noen ikke gjør noe.
En unnskyldning kan være nok til å fikse et problem.
Han ga en unnskyldning.
Hun ba om unnskyldningen.
Jeg har hørt mange unnskyldningene i løpet av årene.
Jeg har mottatt flere unnskyldningene.
Unnskyldningen var ikke god nok.
Vi har fått mange unnskyldninger.
