Ordliste > u > unntak
unntakene
Substantiv i bestemt form, flertall.
De spesielle forholdene var unnatakene i denne situasjonen.
Jeg har noen unntakene.
Unntaka er gjort.
Unntakene fra regelen er mange.
Substantiv
Grunnform: unntak
- unntaket (bestemt entall)
- unntak (ubestemt flertall)
- unntakene (bestemt flertall)
- unnatakene (bestemt flertall)
- unntaker (presens)
- unntok (preteritum)
- har unntatt (perfektum)
- unntaka (infinitiv)
- Undtagelse er et unntak eller en avvikelse fra en regel eller en generell praksis.
De spesielle forholdene var unnatakene i denne situasjonen.
Det finnes mange unntak fra denne regelen.
Det finnes mange unntak.
Dette er et unntak fra det vanlige.
Dette er et unntak fra regelen.
Dette er et unntak.
Dette er et unntaket.
Han unntok en regel i går.
Hun unntaker en regel hver dag.
Jeg har noen unntak.
Jeg har noen unntakene.
Jeg må unntaka en regel for å løse problemet.
Unntaka er gjort.
Unntakene fra regelen er mange.
Unntaket bekrefter regelen.
Unntaket er gjort.
Unntaket i denne regelen er viktig å huske.
Vi har unntatt en regel siden i fjor.
