unnvikende

Grunnform av adjektiv.

Han er en unnvikende person som unngår konflikter.

Adjektiv

Grunnform: unnvikende

• unnvikende (positiv)
• mer unnvikende (komparativ)
• mest unnvikende (superlativ)

1. En som unngår eller trekker seg tilbake fra situasjoner eller ansvar; ofte brukt for å beskrive en person som unngår konfrontasjon eller direkte kommunikasjon.

Han er den mest unnvikende personen jeg har møtt.

Han er en unnvikende person som unngår konflikter.

Hun er mer unnvikende enn broren sin.

Synonymer til unnvikende

• øvd
• tilbakeholden
• reservert
• forsiktig

Antonymer til unnvikende

• konfronterende
• direkte
• apen

Relaterte til unnvikende

• feighets
• unngå
• trekke seg tilbake
• undvikende oppførsel
• feigt
• pysa

På andre språk

• evasive English
• evasive maneuver English