Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun kjente en dyp uomgjørlighet når hun så på bildet.
Substantiv
Grunnform: uomgjørlighet
Hun kjente en dyp uomgjørlighet når hun så på bildet.
Livets uomgjørligheter kan være vanskelige å håndtere.
Uomgjørligheten i situasjonen var overveldende.
Uomgjørlighetene i livet hennes hadde gjort henne sterkere.