Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en uomsettelighet som gjør henne til en god leder.
Substantiv
Grunnform: uomsettelighet
De har flere uomsetteligheter som gjør dem til gode ledere.
Hun har en uomsettelighet som gjør henne til en god leder.
Uomsetteligheten hennes er en stor styrke.
Uomsettelighetene deres er en stor styrke.