Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en uomstøtelighet som gjør henne til en god leder.
Substantiv
Grunnform: uomstøtelig
Det finnes mange uomstøteligheter i livet.
Det uomstøtelige beviset ble presentert i retten.
Hun har en uomstøtelighet som gjør henne til en god leder.
Uomstøteligheten hennes er en av hennes sterke sider.
Uomstøtelighetene hennes er godt kjent.