uppenbaringen
Substantiv i bestemt form, entall.
Oppenbaringen var overveldende.
Substantiv
Grunnform: uppenbaring
- Oppenbaring er en åpenbaring av noe nytt, en ny innsikt eller forståelse. Det kan være en plutselig og uventet erkjennelse av en sammenheng eller en løsning på et problem.
Hun hadde en oppenbaring.
Hun hadde flere oppenbaringer.
Oppenbaringen var overveldende.
Oppenbaringene var viktige.
Synonymer til uppenbaringAntonymer til uppenbaringRelaterte til uppenbaringPå andre språk