uproblematisk

Grunnform av adjektiv.

Det var en uproblematisk situasjon.

Adjektiv

Grunnform: uproblematisk

• uproblematisk (positiv)
• uproblematiskere (komparativ)
• uproblematiskest (superlativ)

1. Uproblematisk refererer til noe som ikke medfører problemer eller vansker; enkel eller lettvint. Det kan være en situasjon, en oppgave eller en prosess som ikke innebærer noen større utfordringer eller komplikasjoner.

Denne løsningen er uproblematiskere enn den forrige.

Det var en uproblematisk situasjon.

Dette er den uproblematiskeste måten å gjøre det på.

Synonymer til uproblematisk

• enkel
• lett
• problemfri
• komplikasjonsfri

Antonymer til uproblematisk

• betenkelig
• problematisk
• komplisert
• vanskelig

Relaterte til uproblematisk

• utfordring
• komplikasjon
• vanskelighet

På andre språk

• unproblematic English
• unquestioned English