Grunnform av adjektiv.
Barnet var uregjerlig og ville ikke lytte.
Han er en uregjerlig person.
Adjektiv
Grunnform: uregjerlig
Barnet var uregjerlig og ville ikke lytte.
Han ble mer uregjerlig etter å ha fått sparken.
Han er den mest uregjerlige personen jeg har møtt.
Han er en uregjerlig person.
Han er mer uregjerlig enn broren sin.
Hun var den mest uregjerlige eleven i klassen.