usammenhengen

Substantiv i bestemt form, entall.

Usammenhengen mellom tekstene er dårlig.

Substantiv

Grunnform: usammenheng

• usammenheng (ubestemt entall)
• usammenhengen (bestemt entall)
• usammenhenger (ubestemt flertall)
• usammenhengene (bestemt flertall)

1. Usammenheng betyr mangel på sammenheng eller forbindelse mellom ting eller ideer.

Det finnes mange usammenhenger i teksten.

Teksten mangler usammenheng.

Usammenhengen mellom tekstene er dårlig.

Usammenhengene mellom tekstene er dårlige.

Synonymer til usammenheng

• urepresentativitet
• uforbindethet
• ucohærens
• utysinkronitet

Antonymer til usammenheng

• likstivhet
• sammenheng
• forbindelse

Relaterte til usammenheng

• inkonsistent
• kaos
• forvirring
• uorden

På andre språk

• incoherence English