Ordliste > u > uskyldig
uskyldige
Substantiv i bestemt form, flertall.
De uskyldige ble drept i krigen.
De uskyldige menneskene ble løslatt.
Substantiv
Grunnform: uskyldig
- uskyldige (bestemt flertall)
- uskyldig (positiv)
- (komparativ)
- uskyldigere (komparativ)
- uskyldigste (superlativ)
- Uskyldig betyr en person som ikke har gjort noe galt eller som ikke har noen skyld.
Barnet er det uskyldigste av alle.
De uskyldige ble drept i krigen.
De uskyldige menneskene ble løslatt.
Den uskyldige ble drept i krigen.
En uskyldig ble drept i krigen.
En uskyldig person ble dømt.
Han er uskyldig i denne saken.
Han er uskyldig.
Hun er uskyldigere enn ham.
Mange uskyldige mennesker ble påvirket.
Uskyldige ble drept i krigen.
