Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte en dyp ustøtthet etter å ha mistet jobben sin.
Substantiv
Grunnform: ustøtthet
Hun følte en dyp ustøtthet etter å ha mistet jobben sin.
Mange mennesker opplever ustøttheter i løpet av livet sitt.
Ustøttheten hennes ble mer og mer åpenbar etter hvert som dagene gikk.
Ustøtthetene hennes ble etter hvert så store at hun måtte søke hjelp.