
utbeining
Substantiv i ubestemt form, entall.
Ho fekk ei utbeining etter å ha fullført studia.
Substantiv
Grunnform: utbeining
- Utbeining er ei form for opplæring eller undervisning som gjev kunnskap eller ferdigheiter innan eit spesifikt område. Dette kan inkludere teoretisk eller praktisk opplæring, og kan foregå i eit klasserom, på ein arbeidsplass eller gjennom sjølvstudium.
Dei hadde mange utbeiningar å velje mellom.
Ho fekk ei utbeining etter å ha fullført studia.
Utbeininga hennar var veldig godt.
Utbeiningane deira var alle svært gode.
Synonymer til utbeiningRelaterte til utbeiningPå andre språk