
utboer
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han var en utboer på en avsidesliggende gård.
Substantiv
Grunnform: utbo
- En utboer er en person som bor i en avsidesliggende eller isolert område, ofte uten nærhet til andre mennesker eller tjenester. Dette kan være en person som har valgt å bo i et slikt område for å være alene, eller noen som har blitt tvunget til å bo der på grunn av omstendighetene.
Det var flere utboere i området som ikke hadde fått hjelp.
Han var en utboer på en avsidesliggende gård.
Utboeren hadde ikke sett noen på flere dager.
Utboerne ble reddet etter flere dager i ødemarka.
Synonymer til utboerAntonymer til utboerRelaterte til utboerPå andre språk