![En person som har en utbrytning i en klasse.](/img/298413/298413_294829_352x198.webp)
utbrytning
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en utbrytning i klassen.
Substantiv
Grunnform: utbrytning
- En utbrytning er en plutselig og kraftig reaksjon på noe, ofte ledsaget av høylytte uttrykk eller handlinger. Dette kan skje i en rekke forskjellige situasjoner, som for eksempel i en klasse eller på en arbeidsplass.
Det var flere utbrytninger i klassen.
Hun hadde en utbrytning i klassen.
Utbrytningen i klassen var veldig høylytt.
Utbrytningene i klassen var veldig høylytte.
Synonymer til utbrytningAntonymer til utbrytningRelaterte til utbrytningPå andre språk