Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var en utekkelighet.
Hun hadde en utekkelighet i sin måte å kle seg på.
Substantiv
Grunnform: utekkelighet
De hadde flere utekkeligheter i sin oppførsel.
Det var en utekkelighet.
Det var flere utekkeligheter.
Hun hadde en utekkelighet i sin måte å kle seg på.
Utekkeligheten hennes var godt synlig.
Utekkeligheten var tydelig.
Utekkelighetene deres var godt kjente.
Utekkelighetene var åpenbare.