Substantiv i ubestemt form, entall.
En utenriksminister er ansvarlig for utenrikspolitikken.
En utenriksminister er en offentlig tjenestemann i en nasjon.
En utenriksminister har ansvaret for et lands utenrikspolitikk.
En utenriksminister må være dyktig i diplomatisk arbeid.
En utenriksminister må være godt informert om internasjonale forhold.
En utenriksminister representerer landet i internasjonale spørsmål.
Substantiv
Grunnform: utenriksminister
En utenriksminister er ansvarlig for utenrikspolitikken.
En utenriksminister er en offentlig tjenestemann i en nasjon.
En utenriksminister har ansvaret for et lands utenrikspolitikk.
En utenriksminister må være dyktig i diplomatisk arbeid.
En utenriksminister må være godt informert om internasjonale forhold.
En utenriksminister representerer landet i internasjonale spørsmål.
Flere utenriksministre deltar i konferansen.
Flere utenriksministre deltok i møtet.
Flere utenriksministre deltok på møtet.
Flere utenriksministrer deltok i møtet.
Flere utenriksministrer deltok på møtet.
Utenriksministeren er ansvarlig for utenrikspolitikken i landet.
Utenriksministeren fra Norge holdt en tale på FN-møtet.
Utenriksministeren fra Norge holdt en tale.
Utenriksministeren møter statsministeren i dag.
Utenriksministeren uttalte seg om den aktuelle situasjonen.
Utenriksministeren uttalte seg om landets utenrikspolitikk.
Utenriksministeren uttalte seg om situasjonen.
Utenriksministerne møttes i dag.
Utenriksministre fra ulike land deltok på konferansen.
Utenriksministrene fra flere land møtes i FN.
Utenriksministrene fra flere land møttes for å diskutere internasjonale forhold.
Utenriksministrene fra flere land møttes for å diskutere internasjonale relasjoner.
Utenriksministrene fra flere land møttes for å diskutere internasjonale spørsmål.
Utenriksministrene fra flere land møttes i dag.