Substantiv i bestemt form, flertall.
Utilregnelighetene deres ble behandlet av en spesialist.
Utilregnelighetene til de to mennene ble undersøkt av retten.
Substantiv
Grunnform: utilregnelighet
Det finnes flere tilfeller av utilregneligheter i norsk rett.
Det finnes flere tilfeller av utilregneligheter i norsk rettshistorie.
Hun ble frifunnet på grunn av utilregnelighet.
Utilregnelighet er en juridisk term som refererer til en persons manglende evne til å forstå konsekvensene av sine handlinger.
Utilregneligheten hennes ble tatt i betraktning under rettssaken.
Utilregneligheten til mannen ble undersøkt av retten.
Utilregnelighetene deres ble behandlet av en spesialist.
Utilregnelighetene til de to mennene ble undersøkt av retten.