Ordliste > u > utmerke
utmerke
Verb i grunnform.
Hun ønsker å utmerke seg i løpet.
Hun ønsker å utmerke seg i sin karriere.
Verb
Grunnform: utmerke
- utmerker (presens)
- utmerket (preteritum)
- har utmerket (perfektum)
- utmerke (infinitiv)
- Utmerkes betyr å skille seg ut eller å bli anerkjent for noe positivt; å være bemerkelsesverdig eller fremragende. Dette kan være i en rekke sammenhenger, som i en karriere, i en konkurranse eller i et samfunn.
De har utmerket seg i flere konkurranse.
De har utmerket seg i flere konkurranser.
Han utmerket seg i kampen.
Han utmerket seg som en fremragende leder.
Hun ønsker å utmerke seg i løpet.
Hun ønsker å utmerke seg i sin karriere.
Utøveren utmerker seg i hver eneste øvelse.
Vi utmerker oss med vår unike tilnærming.
