Ordliste > u > utporsjonere
utporsjonerte
Verb i fortid.
De utporsjonerte pengene likt mellom seg.
Jeg utporsjonerte maten før jeg serverte den.
Maten ble utporsjonert før den ble servert.
Verb
Grunnform: utporsjonere
- utporsjonerer (presens)
- utporsjonerte (preteritum)
- har utporsjonert (perfektum)
- utporsjonere (infinitiv)
- Utporsjonert refererer til noe som er delt opp i porsjoner eller mengder, ofte brukt i sammenheng med mat eller medikamenter. Det kan også brukes i andre sammenhenger hvor noe er delt opp i mindre enheter.
De utporsjonerte pengene likt mellom seg.
Hun utporsjonerer alltid ressursene nøye.
Hun utporsjonerer maten før den serveres.
Jeg har utporsjonert maten før jeg serverer den.
Jeg må utporsjonere maten før jeg serverer den.
Jeg utporsjonerer maten før jeg serverer den.
Jeg utporsjonerte maten før jeg serverte den.
Maten ble utporsjonert før den ble servert.
Maten har blitt utporsjonert før den blir servert.
Maten må utporsjoneres før den serveres.
Vi har utporsjonert alt vi har.
