Ordliste > u > utpresse
utpresset
Verb i fortid.
Hun ble utpresset av sin ekskjæreste.
Hun ble utpresset til å gjøre noe hun ikke ville.
Verb
Grunnform: utpresse
- utpresser (presens)
- utpresset (preteritum)
- har utpresset (perfektum)
- utpresse (infinitiv)
- Å presse noen til å gjøre noe mot sin vilje, ofte ved bruk av trusler eller manipulasjon. Utpresse kan også innebære å bruke fysisk eller psykisk makt for å få noen til å gjøre noe de ikke vil.
Å utpresse noen til å gjøre noe.
De har utpresset henne flere ganger.
De utpresser oss for våre hemmeligheter.
Han prøvde å utpresse henne for penger.
Han utpresser henne til å gjøre noe mot hennes vilje.
Hun ble utpresset av sin ekskjæreste.
Hun ble utpresset til å gjøre noe hun ikke ville.
Vi har blitt utpresset flere ganger.
