Ordliste > u > utstyre
utstyrte
Verb i fortid.
De utstyret seg selv med nye klær.
Vi utstyrte dem med nødvendig utstyr.
Verb
Grunnform: utstyre
- utstyrer (presens)
- utstyrte (preteritum)
- utstyret (preteritum)
- har utstyrt (perfektum)
- utstyre (infinitiv)
- Utstyre er et verb som betyr å forsyne eller stille til rådighet med nødvendig utstyr eller redskaper. Dette kan inkludere å gi noen nødvendige redskaper eller utstyr for å utføre en bestemt oppgave eller aktivitet.
De utstyret seg selv med nye klær.
Hun utstyrer seg selv med en ny sykkel.
Jeg har utstyrt huset med nye møbler.
Jeg må utstyre huset med nye møbler.
Vi har utstyrt dem med nødvendig utstyr.
Vi må utstyre dem med nødvendig utstyr.
Vi utstyrer dem med nødvendig utstyr.
Vi utstyrte dem med nødvendig utstyr.
