Ordliste > u > utvisning
utvisningen
Substantiv i bestemt form, entall.
Utvisninga av personen ble gjennomført i går.
Utvisningen av personen ble møtt med protester.
Utvisningen av personen var en følge av brudd på regler.
Utvisningen av personen var en konsekvens av regelbrudd.
Utvisningen var en følge av nye regler.
Substantiv
Grunnform: utvisning
- utvisning (ubestemt entall)
- utvisninga (bestemt entall)
- utvisningen (bestemt entall)
- utvisninger (ubestemt flertall)
- utvisningene (bestemt flertall)
- Utvisning refererer til handlingen av å fjerne en person fra et bestemt område eller land, ofte som følge av brudd på lover eller regler. Dette kan være en straff eller en følge av at personen ikke har rett til å være i landet eller området.
Det har vært flere utvisninger av mennesker uten oppholdstillatelse.
Det har vært flere utvisninger av personer som har brutt immigrasjonslover.
Det var flere utvisninger fra landet i fjor.
Det var flere utvisninger fra området etter demonstrasjonen.
Det var flere utvisninger under kampen.
En utvisning av en person som har brutt immigrasjonslover ble gjennomført i går.
En utvisning fra landet er en alvorlig straff.
En utvisning kan være en følge av dårlig oppførsel.
En utvisning kan være en vanskelig erfaring for alle parter.
En utvisning kan være en vanskelig prosess for alle parter.
Utvisninga av personen ble gjennomført i går.
Utvisningen av personen ble møtt med protester.
Utvisningen av personen var en følge av brudd på regler.
Utvisningen av personen var en konsekvens av regelbrudd.
Utvisningen var en følge av nye regler.
Utvisningene av de to personene ble gjennomført i går.
Utvisningene fra landet var en følge av brudd på lover.
Utvisningene fra landet var en følge av nye innvandringsregler.
Utvisningene fra landet var en vanskelig prosess.
Utvisningene var en følge av nye regler.
