Grunnform av adjektiv.
Hun er uvurderlig for vårt lag.
Hun hadde en uvurderlig evne til å lytte.
Substantiv
Grunnform: uvurderlig
De har vist uvurderligheter i mange år.
Hun er kjent for sin uvurderlighet.
Hun er uvurderlig for vårt lag.
Hun hadde en uvurderlig evne til å lytte.
Uvurderligheten hennes er beundringsverdig.
Uvurderlighetene deres er godt kjente.