
vaktinga
Substantiv i bestemt form, entall.
Vaktinga hennes var lang og slitsom.
Substantiv
Grunnform: vakt
- En handling av å bevokte eller passe på noe; vakt eller tilsyn. Vakting kan også referere til en persons arbeidsperiode, særlig i forbindelse med arbeid på sykehus eller andre steder hvor det er nødvendig å ha noen på vakt.
De hadde flere vaktinger på sykehuset i løpet av dagen.
Hun hadde vakting på sykehuset i natt.
Vaktinga hennes var lang og slitsom.
Vaktingene hennes var alltid like lange og slitsomme.
Synonymer til vaktingAntonymer til vaktingRelaterte til vaktingPå andre språk