van

Grunnform av adjektiv.

Han er en van person.

Adjektiv

Grunnform: van

• van (positiv)
• vanere (komparativ)
• vanest (superlativ)

1. Van betyr vant eller tilvendt. Det kan også bety å være komfortabel eller trygg i en situasjon.

Dette er det vaneste jeg har sett.

Han er en van person.

Hun er vanere enn ham.

Synonymer til van

• makker
• Jonnys
• Venneslas
• vant
• tilvendt
• komfortabel
• trygg

Antonymer til van

• leddbuss
• uvant
• utilvendt
• ukomfortabel
• uettrygg

Relaterte til van

• tjommi
• kumpens
• ærekjære
• situe
• miljø
• omstendighet

På andre språk

• familiar English
• spiritual companion English
• getting used to English
• at ease English