Ordliste > v > vandrer
vandrere
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Mange vandrere kommer til fjellet hver sommer.
Mange vandrere kommer til Norge hver sommer.
Mange vandrere valgte å gå denne ruta.
Substantiv
Grunnform: vandrer
- vandrer (ubestemt entall)
- vandreren (bestemt entall)
- vandrer'n (bestemt entall)
- vandrere (ubestemt flertall)
- vandrernes (bestemt flertall)
- vandrerne (bestemt flertall)
- En vandrer eller reisende, spesielt en som går lange avstander eller utforsker nye områder.
En vandrer er en person som elsker naturen.
En vandrer gikk gjennom skogen.
En vandrer gikk seg vill i skogen.
En vandrer i fjellet.
Mange vandrere kommer til fjellet hver sommer.
Mange vandrere kommer til Norge hver sommer.
Mange vandrere valgte å gå denne ruta.
Rwanderne er på tur i fjellet.
Vandrer er en person som vandrer.
Vandrer'n fant veien til toppen.
Vandrer'n har vært på mange eventyr.
Vandreren fant veien til toppen.
Vandreren var meget trøtt etter å ha gått hele dagen.
Vandrerens ryggsekk var tung.
Vandrerne fant veien til toppen.
Vandrerne gikk gjennom skogen.
Vandrerne nådde målet etter flere timer.
Vandrernes kom til byen etter en lang reise.
