Substantiv i bestemt form, entall.
Vanskjønnheten hennes var både en fordel og en ulempe.
Substantiv
Grunnform: vanskjønnhet
Hun hadde en vanskjønnhet som gjorde henne unik.
Vanskjønnheten hennes var både en fordel og en ulempe.
Vanskjønnhetene hennes gjorde henne til en interessant person.
Vanskjønnheter kan være både fysiske og psykiske.