Substantiv i bestemt form, entall.
Veikingen fra nabogården kom på besøk.
Veikingen kom til Norge.
Veikingen var en erfaren sjømann.
Substantiv
Grunnform: veiking
Det var mange veikinger på festen.
En veiking fra bygda ble intervjuet på TV.
En veiking var en nordmann.
En veiking var en person som tilhørte en gruppe knyttet til veier eller transport.
Veikingen fra nabogården kom på besøk.
Veikingen kom til Norge.
Veikingen var en erfaren sjømann.
Veikingene fra bygda møttes på markedet.
Veikingene var kjent for sine lange reiser.
Veikingene var kjente for sine raids.
Veikinger var kjent for sine raids.
Veikinger var nordmenn som dro på tokt.