Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun opplever velnøye når hun er ute i naturen.
Substantiv
Grunnform: velnøye
De opplever velnøyer når de er sammen med venner.
Hun opplever velnøye når hun er ute i naturen.
Velnøyen hennes kommer fra en god balanse mellom arbeid og fritid.
Velnøyene deres kommer fra en god kommunikasjon i forholdet.