velvilje

velvilje

Substantiv i ubestemt form, entall.

Hun hadde en god velvilje.

Substantiv

Grunnform: velvilje

Velvilje er en positiv egenskap som innebærer å ha en god vilje til å hjelpe eller støtte andre uten egeninteresse. Det kan manifestere seg på mange måter, som å lytte til noen som trenger å snakke, å hjelpe noen med en oppgave eller å støtte noen i en vanskelig situasjon.

Hun hadde en god velvilje.

Hun møtte menneskene med åpne armer og velviljene.

Velviljen var tydelig i hennes øyne.

Vi trenger flere mennesker med velviljer.

Lær om betydningen av god kommunikasjon, elementene som inngår, og hvordan du kan forbedre dine kommunikasjonsevner.

I denne artikkelen vil du lære om norske ord og begreper knyttet til frivillighet, inkludert synonymer og idiomatiske uttrykk.