Ordliste > v > vennlighet
vennligheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Vennligheten hennes er kjent av alle.
Vennligheten var overveldende.
Substantiv
Grunnform: vennlighet
- vennlighet (ubestemt entall)
- vennligheten (bestemt entall)
- vennligheter (ubestemt flertall)
- vennlighetene (bestemt flertall)
- Vennlighetens refererer til tilstanden eller egenskapen av å være vennlig, hjelpsom og omsorgsfull mot andre. Det kan være en person som viser vennlighet mot en annen person, eller en handling som er preget av vennlighet.
Hun elsker vennlighetene til sine venner.
Hun hadde mange vennligheter.
Hun viste vennlighet mot alle.
Vennlighet er en fin egenskap.
Vennligheten hennes er kjent av alle.
Vennligheten var overveldende.
Vennlighetene var mange.
Vennligheter er viktige i et vennskap.
