Ordliste > v > verge
verget
Substantiv i bestemt form, entall.
Vergen har ansvar for å beskytte den mindreårige.
Verget hersker over byen.
Verogen hadde en viktig rolle i rettssaken.
Substantiv
Grunnform: verge
- verge (ubestemt entall)
- verget (bestemt entall)
- vergen (bestemt entall)
- verger (ubestemt flertall)
- vergene (bestemt flertall)
- har verget (perfektum)
- En verge er en person som beskytter eller støtter en annen, ofte i en juridisk eller offentlig sammenheng. En verge kan være en advokat, en sosialarbeider eller en annen person som har fått i oppdrag å hjelpe og støtte en person i en vanskelig situasjon.
Det finnes mange verger som tar seg av eldre mennesker.
Det var flere verger til stede i retten.
En verge kan bli utnevnt av en domstol.
En verge stråler av makt.
Han hadde en verge som hjalp ham gjennom prosessen.
Jeg har verget hjemmet mitt siden i går.
Jeg skal verge hjemmet mitt.
Jeg verger hjemmet mitt nå.
Jeg verget hjemmet mitt i går.
Mange verger stråler av energi.
Vergen har ansvar for å beskytte den mindreårige.
Verget hersker over byen.
Verogen hadde en viktig rolle i rettssaken.
Verogene hadde en viktig rolle i rettssaken.
Verogene hersker over landet.
Verogene må sørge for at barna får nødvendig omsorg.
