Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en villfører som alltid går sine egne veier.
Substantiv
Grunnform: villfører
De er en gruppe villførere som elsker å utforske nye steder.
Han er en villfører som alltid går sine egne veier.
Villføreren gikk foran og viste vei.
Villførerne var godt forberedt på turen.