Ordliste > v > vinkle
vinkle
Verb i grunnform.
Jeg må vinkle bildet for å få det til å passe.
Jeg må vinkle denne bildet for å få det til å passe.
Verb
Grunnform: vinkle
- vinkler (presens)
- vinklet (preteritum)
- har vinklet (perfektum)
- vinkle (infinitiv)
- Å vinkle betyr å legge noe i en bestemt vinkel, ofte for å endre retningen på det. Kan også referere til å gi en spesiell vinkling eller perspektiv på en sak.
De har vinklet huset sitt for å få mer lys inn.
Hun vinkler alltid bildene sine før hun legger dem ut på nettet.
Hun vinkler hodet sitt når hun hører en rar lyd.
Jeg har vinklet bildene mine, nå er de klare for å bli lagt ut.
Jeg må vinkle bildet for å få det til å passe.
Jeg må vinkle denne bildet for å få det til å passe.
Vi vinklet bildet vårt for å få det til å se bedre ut.
Vi vinklet bilen vår for å komme ut av parkeringsplassen.
