Ordliste > v > vrikke
vrikken
Substantiv i bestemt form, entall.
Vrikken i ankelen er viktig for å kunne gå og løpe.
Verb
Grunnform: vrikke
- vrikken (bestemt entall)
- vrikkene (bestemt flertall)
- vrikker (presens)
- vrikket (preteritum)
- vrikka (preteritum)
- har vrikket (perfektum)
- har vrikka (perfektum)
- vrikke (infinitiv)
- Vrikke betyr å bevege seg eller svinge på en uregelmessig måte; å gi etter i bevegelse. Verbets betydning kan variere avhengig av sammenhengen det brukes i.
En vrikke er et ledd som forbinder to knokler.
Jeg har vrikka benet flere ganger.
Jeg har vrikket ankelen flere ganger før.
Jeg har vrikket på døra flere ganger.
Jeg prøver å vrikke benet tilbake på plass.
Jeg prøver å vrikke benet.
Jeg prøver å vrikke på døra.
Jeg vrikka benet i går.
Jeg vrikker benet for å se om det er ok.
Jeg vrikker benet nå.
Jeg vrikker på døra nå.
Jeg vrikket ankelen under fotballkampen.
Jeg vrikket på døra i går.
Vrikken i ankelen er viktig for å kunne gå og løpe.
Vrikkene i ankelen tillater bevegelse og fleksibilitet.
Vrikker i kroppen vår gjør at vi kan bevege oss på ulike måter.
