Ordliste > v > vræl
vrælene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Hun hørte vræla fra naboene.
Vrælene er avhengig av hverandre.
Vrælene var så høye at de kunne høres på andre siden av byen.
Substantiv
Grunnform: vræl
- vrælet (bestemt entall)
- vræler (ubestemt flertall)
- vræl (ubestemt flertall)
- vrælene (bestemt flertall)
- vræla (bestemt flertall)
- En form for vræl eller høyt rop, ofte brukt for å uttrykke frustrasjon eller sinne.
Det var mange vræler under fotballkampen.
Det var mye vræl på gaten i natt.
Et vræl av en større helhet.
Et vræl hørtes fra kjelleren.
Han utstedte et vræl av frustrasjon.
Hun hørte vræla fra naboene.
Mange vræler er relatert til noe man holder fast ved.
Vrælene er avhengig av hverandre.
Vrælene var så høye at de kunne høres på andre siden av byen.
Vrælet er en del av en større helhet.
Vrælet fra mannen var øredøvende.
Vrælet var så høyt at det kunne høres på andre siden av byen.
