Substantiv i ubestemt form, entall.
Han ble kalt en vræler etter å ha skapt så mye bråk.
Hun hadde en vræler som lillebror.
Substantiv
Grunnform: vræler
Barna var vrælerne i butikken.
Det var mange vrælere på arrangementet.
Det var mange vrælere på barnehagen.
Han ble kalt en vræler etter å ha skapt så mye bråk.
Hun hadde en vræler som lillebror.
Lillebroren var en vræleren når han ikke fikk sin vilje.
Vræleren ble bedt om å holde seg i ro.
Vrælerne skapte mye støy på festen.