Ordliste > v > vrøvle
vrøvle
Verb i grunnform.
Å vrøvle er å snakke eller skrive på en uklar måte.
Jeg prøver å ikke vrøvle når jeg snakker.
Verb
Grunnform: vrøvle
- vrøvlena (bestemt flertall)
- vrøvler (presens)
- vrøvlet (preteritum)
- har vrøvlet (perfektum)
- vrøvle (infinitiv)
- Vrøvle er en verbform som beskriver handlingen av å snakke eller skrive på en uklar, ustrukturert eller forvirrende måte. Det brukes ofte for å omtale kommunikasjon som ikke gir mening eller er vanskelig å følge.
Å vrøvle er å snakke eller skrive på en uklar måte.
Han vrøvler alltid når han er nervøs.
Han vrøvler når han er nervøs.
Hun vrøvlet hele tiden da hun var liten.
Jeg har vrøvlet hele dagen i dag.
Jeg prøver å ikke vrøvle når jeg snakker.
Jeg vrøvlet hele tiden da jeg var liten.
Vrøvle er en plante med små, myke blader.
Vrøvlena vokser i fuktige områder.
Vrøvler er en type plante som trives i fuktige miljøer.
Vrøvlet har små, myke blader.
