Ordliste > v > våking
våkingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Gutten var våkingen i klassen.
Våkinga var en tilstand av å være våken.
Våkingen var lang og trett.
Substantiv
Grunnform: våking
- våking (ubestemt entall)
- våkinga (bestemt entall)
- våkingen (bestemt entall)
- våkinger (ubestemt flertall)
- våkingene (bestemt flertall)
- Våking er en tilstand av å være våken, spesielt i en situasjon hvor man normalt ville sove. Det kan være en ubehagelig og slitende erfaring, og kan være et tegn på søvnforstyrrelse eller andre helseproblemer.
Barna var våkingene i klassen.
Barna var våkinger i klassen.
Det var en våking i rommet.
Det var flere våkinger i løpet av natten.
Det var flere våkinger i rommet.
En våking kan være svært ubehagelig.
Gutten var en våking i klassen.
Gutten var våkingen i klassen.
Våkinga var en tilstand av å være våken.
Våkingen var lang og trett.
Våkingene var lange og slitende.
Våkingene var lange og trette.
