Substantiv i ubestemt form, entall.
En åndemaner kan fremkalle ånder.
En åndemaner var en person som hadde en spesiell åndelig gave.
Substantiv
Grunnform: åndemaner
Åndemaner var mennesker som hadde en spesiell åndelig gave.
Åndemanere kan fremkalle ånder.
Åndemaneren kalte på ånden.
Åndemaneren var en person som hadde en spesiell åndelig gave.
Åndemanerne kalte på åndene.
Åndemanerne var en gruppe mennesker som hadde en spesiell åndelig gave.
En åndemaner kan fremkalle ånder.
En åndemaner var en person som hadde en spesiell åndelig gave.