Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en ærgjerrighet.
Hun har en ærgjerrighet som er beundringsverdig.
Substantiv
Grunnform: ærgjerrighet
Ærgjerrigheten hennes er godt kjent.
Ærgjerrigheten hennes var godt kjent.
Ærgjerrighetene hennes var godt kjent.
Ærgjerrigheter kan være både positive og negative.
Hun er en av ærgjerrighetene i familien.
Hun hadde en ærgjerrighet.
Hun hadde mange ærgjerrigheter.
Hun har en ærgjerrighet som er beundringsverdig.