Ordliste > ø > ødemark
ødemarka
Substantiv i bestemt form, entall.
Ødemarka er et avsidesliggende område.
Ødemarken i fjellet er vanskelig å nå.
Substantiv
Grunnform: ødemark
- ødemarken (bestemt entall)
- ødemarka (bestemt entall)
- ødemark (ubestemt flertall)
- ødemarkene (bestemt flertall)
- ødemarkere (komparativ)
- ødemarkest (superlativ)
- Ødemarka refererer til et avsidesliggende eller ubebodd område, ofte preget av uberørt natur og ville landskap. Dette kan inkludere områder med fjell, skog, innsjøer og andre naturlige formasjoner.
Denne ødemarken er mer ødemarkere enn den andre.
Det finnes mange ødemark i Norge.
Dette er det ødemarkeste landskapet jeg har sett.
En ødemark er et område med uberørt natur.
En ødemark er et område som er utmark eller ubebygd.
Ødemark er ofte preget av vill natur og lite menneskelig aktivitet.
Ødemarka er et avsidesliggende område.
Ødemarken i fjellet er vanskelig å nå.
Ødemarkene i Norge er hjem for mange ville dyr.
Ødemarkene i Norge er kjente for sin uberørte natur.
Ødemarkens landskap er vakkert.
