Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun viste ødmjelighet mot sine fiender.
Substantiv
Grunnform: ødmjelighet
Hun viste ødmjelighet mot sine fiender.
Ødmjeligheten hennes var beundringsverdig.
Ødmjelighetene hennes var godt kjent.
Ødmjeligheter er viktige i menneskelige forhold.