Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en ømfindighet for hva som er rett og galt.
Substantiv
Grunnform: ømfindighet
Hun har en ømfindighet for hva som er rett og galt.
Mange mennesker har ømfindigheter når det gjelder dyrevelferd.
Ømfindigheten hennes gjorde at hun ikke kunne se på når noen ble urettferdig behandlet.
Ømfindighetene mine gjorde at jeg ikke kunne spise kjøtt lenger.