Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en ømfintthet som gjør henne til en god lytter.
Substantiv
Grunnform: ømfintthet
Hun har en ømfintthet som gjør henne til en god lytter.
Ømfinttheten hennes er en av hennes sterke sider.
Ømfintthetene hennes har hjulpet henne å bli en bedre person.
Ømfinttheter er viktige for å bygge sterke relasjoner.