øverste

Grunnform av adjektiv.

Øverste etasje i bygningen.

Adjektiv

Grunnform: øverste

• øverste (positiv)
• (komparativ)

1. Øverste er et adjektiv som betyr den høyeste eller mest fremtredende posisjonen i en rang eller et hierarki, ofte referert til i kontekster som bygninger, administrasjon eller organisasjon.

Øverste etasje i bygningen.

Synonymer til øverste

• høy
• ørsting
• overordentlige
• overordentlig
• øverst
• høyeste
• øverst
• fremst
• maksimumets
• høyerestående
• høyesterådende

Antonymer til øverste

• bunnplass
• innertier
• bunnplassens
• nederste
• laveste
• nederste
• underste

Relaterte til øverste

• rang
• hierarki
• posisjon
• ledelse

På andre språk

• highest English
• at the top English
• highest situated English
• highest position English